Hagen i henhold til Rudbecks tegning, hentet fra wikipedia.
Linné bygget opp og utviklet hagen til å bli enestående for sin tid. Han brukte hagen til forskning og undervisning og han studerte plantenes forandring gjennom årets løp og gjennom plantenes egen utvikling. Hagen ble delt inn etter egne system, blant annet etter Linnés seksualsystem, hvilken nytteverdi de hadde, når de blomstret osv. Da vi var der var det to store felter inndelt i ettårige og flerårige vekster, samt to felt med vår- og høst-blomstrende vekster.
På slutten av 1700-tallet så man at det var behov for større areale. Dessuten var det stadige oversvømmelser fra en nærliggende elv. Det ble derfor anlagt en ny botanisk hage i det som opprinnelig hadde vært Uppsalas slottshage, området ble donert av kong Gustav III etter overtalelse fra Carl Peter Thunberg, en av Linnés elever og etterfølgere. 100 år etter Linnés fødsel var alle vekstene flyttet fra den gamle botaniske hagen til den nye, og hagen ble innviet 21. mai 1807. Den gamle botaniske hagen ble benyttet til dyrking av potet og brukt som park. I 1917 ble Svenske Linnéselskapet dannet, og de satte seg som mål å tilbakestille Linnés botaniske hage. Linnés grundige notater og arbeid gjorde dette mulig, og i rehabiliteringsprosessen kunne man følge kart og plantelister for hagen. Professorboligen er gjort om til museum om Carl von Linné og hans familie.
Carl von Linné er selv best kjent i verden som den som satte plantene i et system med inndeling i familier, slekter og arter. Han ga også navn til en egen vekst som han oppdaget, nemlig linnea, Linnaea borealis. Med dagens teknologi er det foretatt gentester av en stor del av verdens planter. Dette har ført til at en god del planter har blitt flyttet til andre slekter og arter eller fått opprettet egne slekter og arter ettersom de skiller seg for mye fra andre planter. Til tross for dette viser det seg at veldig mange av Linnés observasjoner var korrekte, og mange planter har dermed kun fått bekreftet sin rettmessige plass med hverandre i henhold til hans system.
I 1741 tok Carl von Linné over og flyttet inn i professorboligen sammen med sin famillie. Han hadde kontakter flere steder i verden, noe som gjorde at det kom inn mange spennende vekster i hagen. Ettersom han fikk inn en del tropiske planter, bygget han et oransjeri. Et oransjeri er et bygg som ofte bygges litt som et drivhus med mange, store vindusflater. Planter som ikke tåler uteklima holdes her hele året, og andre planter kan flyttes ut om vinteren og inn for vinterlagring dersom de ikke tåler vinteren. Navnet kommer av "orange", altså appelsin, og viser til at man i tidlige år spesielt hadde appelsiner og andre sitrusfrukter i oransjeriene.
Her følger et utvalg av bildene jeg tok fra begge de to botaniske hagene i Uppsala:
Pion, Paeonia.
Daglilje, Hemerocallis.
Linnés egne tegninger og notater.
Hagens utforming anno 1770.
I oransjeriet hadde Linné ikke bare planter, men også flere forskjellige dyr. Her er malerier av to av apekattene han hadde.
Her ser man tydelig hvor nøyaktig Linné studerte plantene og deres seksualliv.
Oransjeriet. Foran ser vi blant annet agave og sitrustrær.
Det er tre dammer øverst i hagen ved oransjeriet.
I dammene bor det masse salamandere. Linné forsøkte å utrydde salamanderne ved hjelp av salt, for han trodde de var ødeleggende for dammer og hager. Likevel er det fullt av dem den dag i dag.
Den vårblomstrende seksjonen. Oransjeriet og den høstblomstrende seksjonen i bakgrunnen.
Ny måte å forme hekken på! Her er det brukt gran som hekk, men i hjørner og på utvalgte steder har de latt trærne vokse ut til normal form over hekken. Det ser litt spesielt ut, men gjør også at man må se to ganger.
Den flerårige delen av hagen.
Iris.
Morsomt gress. Equisetum hyemale er det botansike navnet, men jeg kan ikke finne det norske. På engelsk heter det i alle fall "horsetail reed", eller "hestehalestrå".
Bergklinten, Centaurea montana, får summende besøk.
Ballblom, Trollius europaea.
Den ettårige delen av hagen. De hadde ikke kommet så langt i utplantingen ennå, så det ser litt tomt ut.
Drageblomst, Dracocephalum nutans.
En morsom liten sak med svensk navn "indisk spikklubba", Datura metel. Blomsten er nydelig og minner om vindel.
Dette er fra den "nye" botaniske hagen. Det var mange opphøyde bed med gangstier i, slik at man kunne utforske bedet og plantene fra flere kanter.
Et av veksthusene. Vi var ikke inne i veksthusene denne dagen, men det er visstnok mange flotte, tropiske planter der.
Utsikt bort mot den spiselige delen (man kan skimte drivhuset i bakgrunnen).
Et nyanlagt bed utformet som et tre. Bedene utgjorde blader på treet og gangstiene var stamme og greiner.
Lin er utrolig tander og vakker! Linum nervosum.
En form for blomsterert. Lathyrus rotundifolius ssp. miniatus.
Alpevalmue, Papaver alpinum.
Finnmarksiv, Juncus arcticus.
Trepion, Paeonia suffruticosa.
Insekthotell! Disse brer om seg, og i dette tilfellet er det plassert forskjellige naturgjenstander i diverse beholdere for å gi optimale forhold til insektenes ulike behov. Det er også plassert planter ut planter som insektene liker i nærheten.
Knutekål, Brassica oleracea var. gongylodes.
Sannsynligvis en skjørpil, Salix fragilis 'Bullata'.
En form for sølvpil, Salix alba.
Symmetri skapt av pyramideformede grantrær!
Det ene bygget var dekket av pipeholurt, Aristolochia macrophylla, og rødkattebusk, Actinidia kolomikta. Nydelig!
Rød kastanje, Aesculus x carnea.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar