Sesongen er over for i år, og med det kan man høste av og vurdere årets erfaringer. Det var mye som gikk bra, noe som gikk mindre bra og et par ting som rett og slett ikke gikk som de skulle. De sistnevnte gikk som de gikk mye på grunn av den røffe starten frøene fikk (helgen etter anlegging av pallekarmene og såing kom det en kraftig regnskyll som dro noen av frøene utover og sannsynligvis vasket bort flere andre).
Først en oppsummering av grønnsakene:
Største suksess var reddiker, sukkererter og gulrøtter. Reddikene ble store og flotte, og brukt i forskjellige typer retter. Sukkerertene kom ifølge min søster i "akkurat passe mengde", og sto veldig lenge. Gulrøttene fikk en sped start, i og med at de var overskygget av bladene fra knutekålen en god stund. Etter at jeg høstet knutekålen fikk gulrøttene mye bedre lystilgang, og dermed vokste de med mye større kraft enn før. Dessverre hadde jeg ikke fortalt at de var plettsådd (flere frø per hull) og at man skal tynne ut ved å fjerne de spedeste skuddene når de har fått spirt. Grunnen til at man gjør det slik er at gulrøtter kan ha en tendens til å spire dårlig, og for å høyne avkastningen er det bedre å måtte "kaste bort" noen av skuddene enn å ha flere tomme plantehull underveis i raden.
Reddikene spirte bra.
Av de andre plantene var det litt forskjellige problemer som dukket opp underveis. De forskjellige krydderne jeg sådde fløt utover i regnværet, så noen av frøene spirte der de skulle, mens andre dukket opp helt andre steder. Da jeg høstet knutekålen oppdaget jeg masse små spirer av oregano rundt omkring blant bladene. Oregano er flerårig, så jeg tenker at jeg til våren ser hvordan det står til med den opprinnelig tildelte firkanten for oregano - er det få spirer der får jeg hente inn noen av de andre før de resterende "flyktningene" lukes bort.
Turbangresskaret var aldri ment å skulle komme særlig langt, det ble plantet mest for moro skyld. Begge frøene spirte, og etterhvert ble den ene planten fjernet til fordel for den andres plassbehov. Det ble, naturlig nok, aldri noen gresskar på planten, for jeg plasserte den på en altfor liten plass (jeg var selvsagt klar over dette på forhånd). Likevel var det moro å se den spire såpass godt. Kanskje jeg prøver meg igjen når jeg har fått min egen hage?
Sist, men ikke minst, har vi knutekålen. Plantene fikk en god start med forkultivering inne, og det så ut til å bli veldig gode resultater med dem. Dessverre ble de angrepet av larvene til både stor og liten kålsommerfugl. Dette gjorde at bladverket ble spist på, noe som hindret deler av plantens evne til å drive fotosyntese, som igjen også hemmet veksten av knollen. Heldigvis gikk larvene kun på bladene, og ikke på knollene, som vi bruker som mat. De største knollene fikk fin størrelse (som en litt liten kålrot), mens de minste ble på størrelse med tennisballer. Da jeg høstet dem, var det dels for å få bukt med larvene på mest mulig naturlig vis (fjernet bladverket og dermed også matfatet) og dels fordi bladverkets tilstand tilsa at et par uker ekstra ikke ville gi særlig mye tilvekst. Det var, med andre ord, like greit å bare høste dem.
Knutekålens blad med én av bladets "beboere".
Tanker for neste års spiselige bed er at vi i alle fall ikke kan ha noen planter fra kålfamilien (korsblomstfamilien). Dette fordi det er en fare for at kålsommerfuglene kommer tilbake. Søsteren min er heller ikke den største tilhengeren av reddiker, så selv om det var moro med noe som spirer såpass raskt som reddiker, blir det ingen av dem neste år.
Derimot blir det videreføring av gulrøtter og brytsukkererter, og en opprydding og eventuelt tilsåing av krydderiene våre. Kanskje blir det noen tillegg i krydderutvalget, for ejsempel rødbladet basilikum. I tillegg ønsker søsteren min seg vårløk, så jeg skal skaffe frø av dette til forkultivering en gang over nyttår. Avhengig av sort og klima kan vårløk sås innendørs fra januar til mars-april en gang.
Det kan være at vi bytter om på hvilken kasse som er til blomster og hvilken som er til spiselige vekster. Dette er hovedsaklig pga lystilgangen. Da vi sådde frøene hadde vi ikke tenkt så mye på at blomstene etterhvert ble høye og kom til å dekke for de nærmeste grønnsakenes lystilgang. Ved å bytte om på kassene og i tillegg ha i mer jord til neste år, fjerner vi dette problemet.
(Vær forøvrig obs på at pallekarmene er der for å beskytte spirene i den spede starten. Det er derfor lurt å ikke la jordnivået krype for høyt opp langs kanten på pallekarmen; det forringer spirenes sjanse til å overleve.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar