Man kan lese av Akershusmuseets sider:
"Linderud gård kan i historisk sammenheng spores tilbake til 1100-tallet, da den var kirkegods og krongods. Gården gikk over til private hender med Mogens Lauritsøn, som overtok gården i 1679 for 300 riksdaler. Gårdens siste eneeier var statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870-1953). Ved hans død hadde Linderud gård vært i familiens eie i 300 år."
12. juni var det åpning av rosehagen. Som elev var klassen min med på å hjelpe til i den store hagen som omgir godset. Det var derfor veldig koselig at hele klassen fikk invitasjon til åpningen og fikk se resultatet av arbeidet som er nedlagt. Dessverre har vinteren som var vært veldig hard mot naturen, og perioder med tele og skarp sol har nok ikke vært særlig gunstig. Mange av rosene så døde ut ved første øyekast. Ved nærmere inspeksjon så vi at det likevel var liv veldig langt nede, og vii har derfor vært med på å klippe rosene hardt tilbake slik at de kom ned til frisk ved. Åpningen av rosehagen ble i så måte ikke slik den var tiltenkt, men resultatet av beskjæringen vil vise seg senere i sommer.
Her kan du lese Akershusmuseets egen artikkel om åpningen. Det står også skrevet litt bakgrunninformasjon i denne artikkelen, blant annet om donasjonen som førte til at hagen kunne restaureres.
Nedenfor følger mine egne bilder fra dagen.
Veggdekoren innendørs er virkelig noe for seg selv!
Den viktorianske delen av hagen.
Hasselgangen ned mot lindealléen og frukthagen.
Rosehagen i all sin prakt. Det er tydelig hvordan terrassene er bygget opp.
Den kollede lindealléen skimtes i bakgrunnen.
Beskrivelse hentet fra Linderud Gård sine Facebooksider:
"Betula Pendula (bjørk) i fri vekst. Plantet i ca. 1829 og har utfoldet seg til et ekstraordinært eventyrtre. Fotograf A.H.R. – på Linderud Gård."
"Betula Pendula (bjørk) i fri vekst. Plantet i ca. 1829 og har utfoldet seg til et ekstraordinært eventyrtre. Fotograf A.H.R. – på Linderud Gård."
Treet er så gammelt at det tilsynelatende vokser nye trær opp fra flere av greinene!
Frukthagen har blant annet epletrær, pæretrær og bærbusker av forskjellige slag.
Hasselgangen sett nede fra frukthagen og opp mot den viktorianske delen av hagen.
Lave hekker av alperips (Ribes alpinum) omgir rosebedene. Bedene har fått et lag av knust løv over seg for å holde fuktigheten nede i jorda og samtidig hindre ugras.
Soluret står plassert på den åpne plassen i en av terrassene av rosehagen.
Kornblomst, Centaurea cyanus.
Lobelia.
Thomas Haga, gartner ved Linderud Gård. Han har et brennende engasjement for stedet, og ønsker gjerne at flere skal komme og oppleve det historiske godset og den omliggende parken. Dessverre har Oslo Kommune halvert sin støtte for 2013 i forhold til tidligere år, og Linderud Gård har derfor ikke råd til å holde åpent for publikumsomvisninger uten at de forhåndsavtales.
Kattemynte, Nepeta.
Bladlilje, Hosta.
Selv ugras kan være nydelig. Her er det en akeleie som har spredt seg ut av bedet sitt og "bosatt" seg sammen med smørblomst.
Samplanting av lammeøre, Stachys byzantina, sildre, Saxifraga, og sølvarve, Cerastium tomentosum.
Dette bygget er gjemt bak en hekk, men jeg syns det er så sjarmerende at det fortjener å bli med. Her er det mulighet for varmere vekster å klare seg, ettersom en del av bygget er drivhus.
Lindealléen inn til hovedhuset fra veien. Dessverre er det plassert en motorvei i andre enden, men en gang i tiden har nok dette vært en fantastisk staselig måte å ankomme godset på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar